Kan mennesker med utviklingshemming delta aktivt i hundekjøring?

Svaret er ja, og jeg vil prøve å formidle noen av mine erfaringer med å ha med mennesker med ulike utviklingshemminger inn i hundekjøringsverden.

Mitt eldste barn, som i dag er en voksen dame på 28 år er født med Downs syndrom. Jeg har deltatt på noen hundekjøring- arrangement, både på den ene og den andre siden av sleden, og det var under og etter et slik arrangement tanken om aktiv kjøring slo meg.

Min datter var vant til å stå forran meg på sleden, og ble overrasket over at hun måtte sitte nede i sleden og at hun ble en passiv deltaker uten stemme- med en forventning om at hun skulle kose seg på tur. Samtidig som hun ble plassert nedi en slede, kom en gutt bort til sleden jeg skulle kjøre. Han hadde ikke språk, og var litt skrekkslagen over å møte så mange hunder på en gang. Hun som var med han, ville ha han raskt nedi sleden og hadde også en slags forventning om at dette måtte han gjøre- for det var gøy, og de hadde betalt for denne ettermiddagen. Gutten lot seg ikke overtale til å sette seg ned, i en merkelig slede, rett bak alle hundene som sto og så på det som skjedde bak dem. Jeg spurte om han ville stå på sleden forran meg, og spontant kom han og stilte seg opp. Hjelperen fikk plass nedi sleden og vi kjørte. Kroppen forran meg var først spent og stiv, han holdt seg hardt fast. Etter hvert kjente han igjen bevegelsene i sleden og slappet litt av. Turen var kort, men han rakk å oppleve et øyeblikk av hundekjøring som var annerledes enn det som var tenkt. Min datter var opprørt etter kvelden- og litt snurt over å ha måtte sitte på en annen slede. Dette trigget en nyskjerrighet i meg.

Er det forskjellen på aktiv og passiv hundekjøring? Kan vi legge til rette for en mer aktiv rolle for de som kommer å kjøre hund hos oss?

Aktiv stammer fra det latinske ordet Activus, som betyr virksom og handlende. Dette er jo et viktig grunnleggende behov alle mennesker har, og jeg ville ta det med inn i hundekjøringen. Ideen var lett å selge til min mann og dermed åpnet vi opp kennelen mer bevist og begynte å ta med flere unge mennesker med utviklingshemning inn i hundegården og ut på tur og gjorde meg ulike erfaringer.

Vi delte opp en hundekjøringstur flere elementer, for å finne ut hvor deltageren best kunne bli mest virksom og handlende. Noen trivdes best i stellet før tur, noen likte bare turen og noen likte arbeidet etter turen best. Noen ble sliten av å skulle delta aktivt på alt til å begynne med, mens andre sto i alle delene, og trivdes etter hvert med egne selvstendige oppgaver.

Ved å dele aktiviteten blir delaktivitetene mer oversiktlig og vår rolle er å finne utøverens styrke og erfaring, og bygge på det i møte med de nye oppgavene som er i en kennel før, under og etter en treningstur. Dette krever planlegging og tid og den tiden er viktig for å få en trygg og god relasjon. Det er alltid nyttig og ha en god dialog med foreldre og/eller de som jobber med utøver. De kan bistå med riktig klær etter årstid, språk, personlige behov og si litt om dagsform dersom utøver ikke klarer å uttrykke det selv.

I starten bruker vi god tid i kennelen og mindre tid på kjøring. Det tar tid å bli kjent med de ulike hundene, og hundene skal også få tid til å hilse på. Mange syns det er overveldende å komme inn et sted hvor det er så mange hunder. Da kan vi dele opp bli-kjent runden slik at vi tar noen i dag og noen andre neste gang. Vårt motto er at det skal være en glede for alle- både mennesker og dyr å være inne i kennelen. Så må det tilpasses både mennesker og hundene.

Det er fint å starte økten med en samling hvor vi snakker om plan og fordeler oppgaver. Noen har nytte av tavle- hvor plan står og oppgaver krysses ut etter hvert, eller bilder som henges i rekkefølge. Her er det mange muligheter for flere løsninger, alt etter hva utøveren er vant til fra før.

Etter hvert som bli- kjent fasen går over i en mer aktivitetsfase kommer oppgaver som vanning, rengjøring, på-seling osv naturlig inn. Utøverne får prøve alle ulike oppgaver og med den hjelpen de trenger for å få til mest mulig mestring og aktiv deltakelse.

Når vi skal ut å kjøre starter vi med utøver sittende på i vogn eller slede. Deltageren kjenner hundene vi har med, og har deltatt i forberedelsene. Vi forteller om sleden og vognen og deltager har fått prøve å stå på mens vi trekker forover, og har fått prøvesitte for å bli trygg i situasjonen og delta aktivt i prosessen hele veien. På tur er det viktig at den som kjører sleden kjenner løypa- og kan veilede utøveren til å bruke kroppen sin aktivt. «Bli med i svingen til høyre, oi…nå kommer en diger homp, nå skal vi opp bakken- len deg fremover og hjelp hundene opp». Mange kan også være med å gi en hjelpe kommando til leder hundene, og rose når de går riktig vei. Etter tur er det en takknemlig jobb og sele av fornøyde hunder, kjenne roen i hundegården og tid til kos.

Så avslutter vi der vi starta, evaluerer aktiviteten ved at utøverne får si hvordan dagen har vært og hvordan de har det i kroppen akkurat der og da. Så sier vi litt om hva som skjer neste gang, og utøverne kan si litt om hva de kunne tenkt seg. Det gir en rytme og forutsigbarhet til den enkelte, også for oss.

Aktiv i Kennel

Når vi har evaluert aktiviteter vi har hatt, både med utviklingshemmede og med grupper av barn og unge, har de alltid gitt en høy score på stell og kos i hundegården. Gjennom parakomiteen startet vi derfor et prosjekt i 2021 for å se om vi kunne utvikle et opplegg for flere kenneler og klubber.

Vi tok bort selve hundekjøringen og tilbød to-tre timer i kennelen med daglig stell. Dette var rett etter korona og en sårbar gruppe, så det tok tid før vi fikk noe erfaring på denne typen aktivitet.

For de utøverne vi har hatt på vår kennel har vi sett stor glede ved denne type aktivitet. Vi har god tid, og vi har hunder som er vant til at det skjer forskjellige ting i hundegården uten at de får en forventning om at de skal ut å kjøre.

Selv om kjøring ikke er hovedaktiviteten hender det at vi kjører innimellom. Da utvider vi tiden litt slik at det blir gode opplevelser.

Vi bruker samme rytme med felles samling før aktiviteten, så jobber vi og til slutt samles vi ofte rundt bålet og avslutter kvelden.

Sikkerhet på tur og i kennel:

For både aktiv hundekjøring og aktiv i kennel har vi har valgt å gjøre en god sikkerhets analyse av ulike hendelser som kan skje i hundegården når vi har besøk. Hva kan skje og hva gjør vi om det skjer noe uforutsett. Ved å tenke igjennom og ha en plan, er det enklere å holde hode kaldt, hjerte varmt og handle riktig dersom det skulle skje noe.

Vi kjenner løypene og veiene godt, og velger å kjøre små spann med trygge erfarne hunder.

Kulde og vind på vinteren er utfordrende for mange mennesker med utviklingshemming. God påkledning, vindsekk og hyppige stopp for å kjenne og observere hud er nødvendig. Utøverne har som regel gode klær, og noen har også fått votter, sko og vester med varme fra hjelpemiddelsentralen. Mer utfordrende kan det være med assistenter som møter fra bolig, og må hjelpes og veiledes til riktig påkledning.

Aktiv hundekjøring og Aktiv i kennel

Ved å tilrettelegge for den enkelte kan hundekjøring utvikles slik at utøver blir aktiv og deltakende, og opplever glede og mestring. 

Skrevet av Linda HS Jolma